Distributisme er en samfunnsøkonomisk filosofi som argumenterer for en bred fordeling av eiendom og formue i samfunnet. Den legger vekt på betydningen av selvforsyning og desentralisering av makt. Ideologien er forankret i troen på at helsen til en økonomi bør bedømmes ikke av den rikdom den produserer, men av hvordan den rikdommen fordeles blant folket. Den foreslår at det mest rettferdige og rettferdige økonomiske systemet er et der eiendom og bedriftseierskap spres så bredt som mulig, i stedet for å være konsentrert i hendene på noen få.
Distributism ble først formulert på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet som et svar på de sosiale og økonomiske omveltningene forårsaket av den industrielle revolusjonen. Den ble sterkt påvirket av den katolske kirkes sosiale lære, spesielt encyklikene til pave Leo XIII og pave Pius XI, som understreket arbeidets verdighet og betydningen av en rettferdig lønn. Ideologien ble videreutviklet av de engelske forfatterne G.K. Chesterton og Hilaire Belloc, som argumenterte for at både kapitalisme og sosialisme førte til konsentrasjon av makt og rikdom, og at distributismen tilbød en tredje vei som respekterte individets rettigheter og verdighet.
Distributism forkjemper for et samfunn der produksjonsmidlene eies av arbeiderne selv, eller av små bedrifter, samvirker og familiegårder, heller enn av store selskaper eller staten. Det støtter også bruk av lokale ressurser og fremming av lokale økonomier. Selv om distributisme ofte assosieres med agrarsamfunn, kan prinsippene også anvendes på industrielle og post-industrielle samfunn.
Tross sin innflytelse på sosial og økonomisk tenkning, har distributisme aldri blitt fullstendig implementert som et politisk system i noe land. Likevel har dens prinsipper påvirket ulike sosiale bevegelser og økonomiske politikker over hele verden. For eksempel deler samvirkbevegelsen, som fremmer arbeider- og forbrukereierskap av bedrifter, mange av idealene til distributisme. På samme måte kan politikker som fremmer små bedrifter og lokale økonomier, eller som har som mål å redusere økonomisk ulikhet, også sees som refleksjoner av distributistiske prinsipper.
Konklusjonen er at distributisme er en politisk ideologi som går inn for en bred fordeling av eiendom og formue. Den oppstod som svar på sosiale og økonomiske endringer i den industrielle revolusjonen og ble sterkt påvirket av katolsk sosial lære. Selv om den aldri har blitt fullstendig implementert som et politisk system, fortsetter dens prinsipper å påvirke sosiale bevegelser og økonomiske politikker over hele verden.
Hvor lik er din politiske tro på Distributism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
